Siri Engesæth blogger om dilemmaer og løsninger på reise mot en bærekraftig motebransje

 Hva skal en stakkar gjøre? Den ene dagen er klær fra ull bra, den andre dagen er det dyreplageri og bidrar til klimautslipp og avbeiting. Tekstilbransjen er global, og det er mange måter å regne bærekraft på. To helt forskjellige aktører sikter mot samme mål, men på helt forskjellige måter. Fellesnevneren er at de tar leverandørkjeden på alvor.

Vår egen Aksel Lund Svindal og motedronningen Stella McCartney er gode eksempler på at selv om målet kan være noenlunde det samme, så er veien dit ganske ulik.

To retninger mod bæredygtig mode

Stella McCartney er den berømte moteskaperen som har bevist at hun er noe mer enn en popstjerne-datter. Hun har skapt fantastiske motekolleksjoner som på noen år har gjort henne til en av de toneangivende i en konkurranseintensiv moteverden. Men McCartney er også kjent for sitt store og oppriktige engasjement innenfor dyrevelferd. Antagelig som en følge av dette er hun også en av verdens mest kjente veganere.

For å spare dyr for smerte og ubehag har hun sammen med PETA (People for Ethical Treatment of Animals) utfordret biokjemi-studenter til å utvikle et nytt og bærekraftig biomateriale. Tanken er at dette biomaterialet skal kunne erstatte dyreull og samtidig være kompatibel med en moteindustri som jakter intenst på nye veier, nye stoffer, nye idéer og nytt design. Over 30 colleger og 600 studenter deltar i jakten på det nye og bærekraftige materialet.

Tidligere stoffer som har tilfredsstilt bl a veganernes krav, har vært utviklet fra plast. Plagg laget av dette materialet har fått mye oppmerksomhet, men har foreløpig ikke kunnet leve opp til den nødvendige kvaliteten. Stoffene er mindre varmende, og nå med stor oppmerksomhet på plast og mikroplast er de plutselig ikke lenger det perfekte alternativ.

Så til den andre aktøren, vår egen alpinstjerne Aksel Lund Svindal lanserer i disse dager sin egen kleskolleksjon, >A (Greater than A). Han er selv involvert i både design, konsept og forretningsutvikling. Hans viktigste fokus er at alle plagg skal være laget av 100% naturlige og bærekraftige materialer. Utfordringene her er mye bruk av arealer, vann, kjemikalier for dyrking og dyrevelferd.

Små producenter kan gøre en forskel

I tekstilbransjen skjer det nå store endringer. Bevegelsene er så gjennomgripende at det faktisk er mulig for én produsent å utgjøre en forskjell i en større sammenheng. Miljøbevisste forbrukere kjøper færre og mer varige og holdbare klær enn før. Trenden med høyest mulig forbruk er under press. Det sosiale ansvaret øker både hos forbrukere og produsenter. Stadig flere er opptatt av hvordan klærne blir fremstilt, men samtidig er det mer fast fashion enn noen gang og mye bærekraft og samfunnsanvar som bare er marketing.

Her snakker vi om to helt ulike veier og ulik vurdering av hva som er bærekraftig. Begge prøver å utvikle en bærekraftig produksjon av klær for motebevisste og samfunnsbevisste forbrukere, men resultatet drar i to helt forskjellige retninger.

Motebransjen er virkelig internasjonal. Det er også den bransjen som er mest utsatt når det er snakk om bærekraftig produksjon og oppfølging av FN´s menneskerettighetsmål. Det er stadig avsløringer om alvorlige brudd på miljøregler, menneskerettigheter, sosiale rettigheter og dyrevern. Når det gjelder tekstiler er også klimautslippene svært store, globalt faktisk større enn ved internasjonal flyfart og maritim shipping. Norske ledere som ønsker å produsere ansvarlig kan plutselig befinne seg i svært utfordrende situasjoner, både menneskelig og PR-messig.

Digitalisering støtter ansvarlige leverandørkjeder

Digitaliseringen har gått raskere enn noen kunne forestille seg. Det er jo både på godt og vondt. Avsløringene av tvilsomme og direkte ulovlige arbeidsprosesser er i dag bokstavelig talt bare noen tastetrykk unna. Dette har gitt nye muligheter for alle som er opptatt av rettferdighet og et redelig næringsliv. Det trengs bare et engasjert menneske og en kamera-telefon for å vippe globale giganter av pinnen. Det er ikke hyggelig for noen å se mer eller mindre rutinerte toppledere blir halt fram på TV-skjermen for å kommentere forhold de antagelig ikke visste om, men er ansvarlige for og burde gjort mer for å vite om.

Det gode med digitaliseringen er at de samme bedriftslederne nå kan ta i bruk verktøy og tjenester for å kontrollere sin leverandørkjede mer effektivt. Risikostyring og seriøs leverandøroppfølging har blitt en vigtig fordel i markedet, og mange opplever at dette er et grunnleggende krav fra både kunder og investorer.

Lovgivningen presser også fram en seriøs tilnærming. Både i Norge og i EU er bedrifter som handler med det offentlige allerede pålagt å dokumentere at ingen av deres leverandører bryter med FN´s menneskerettigheter.

Så selv om pendelen slår fra den ene siden av spekteret; at alt skal være naturlig fremskaffet, til den andre siden der ingen dyr eller naturområder skal skades, er kjernen allikevel hvordan det gjøres i praksis. De to eksemplene viser at selv om reisene er forskjellige, er fellesnevneren er en seriøs tilnærming til produksjon og leverandørkjede. Er leverandørene ansvarlige og er det økonomisk rom til å premiere bærekraftige forhold?

Vil du vite mer om bæredyktig mote og leverandørkjeder? Kontakt Siri Engesæth, daglig leder Factlines på +47 901 14 675 eller send epost til siri@factlines.com